Døgnåpne lesesaler nå!

Det er en selvfølge at Norges eldste universitet skal legge bedre til rette for studentenes lesevaner, skriver Jon Eskil Ramsrud Kindberg.

 

Campus er studentenes andre hjem og om man ønsker å sitte på lesesalen fra åtte på kvelden til tre på natten, så skal ikke åpningstidene til UiO være til hinder for det. Både UiT og NTNU har døgnåpne lesesaler. UiO skal ikke være dårligere. Vi studenter er lærelystne og vi ønsker å benytte oss av lesesalene våre.

Ikke alle studenter har mulighet til å tilpasse seg de åpningstidene vi har på campus i dag. Universitetet i Oslo er Norges eldste universitet og har en studentmasse på over 27.000 studenter. Alle disse studentene er unike og har ulike hverdager. Noen studenter er småbarnsforeldre som må hjem tidlig og lage middag. De kan da ha et behov for å lese sent om kvelden etter barna har lagt seg. Studentenes deltidsstillinger varierer fra medarbeidere hos Kiwi til praktikanter i FN-sambandet. Noen er A-mennesker, mens andre er B-mennesker. Kort sagt er studenter ulike og vil derfor ønske å lese på forskjellige tider av døgnet. Eksamen nærmer seg og jeg tror det er flere enn meg som vet at det blir noen veldige lange dager på lesesalen framover. Hver student vet best selv hvordan deres studiehverdag skal se ut og bør ha friheten til å bestemme dette selv.

Valget er i gang! Test hvilken studentliste som ligger nærmest ditt hjerte!

Om du ønsker friheten til å styre over egen studiehverdag er det viktig at du stemmer på Blå Liste ved årets studentparlamentsvalg. En stemme på oss er en stemme for en enklere og bedre studiehverdag!

Tekst
Jon Eskil Ramsrud Kindberg
3. kandidat for Blå Liste og DKSF-medlem

Universitas

Vi bør kreve skolepenger for studenter utenfra EØS

At vi gir så mye av de knappe ressursene som er tildelt studenter til de internasjonale studentene synes jeg er direkte urettferdig, skriver Pia Ottilia Danielsen i Blå Liste.

Få mener at utenlandske statsborgere skal ha krav på norsk helseomsorg, trygd eller stemmerett ved stortingsvalget. Hvorfor? Jo, for dette er privilegier og velferdstilbud som er forbeholdt norske statsborgere.

Hvorfor er det da slik at vi verner så hardt om gratis høyere utdanning også for borgere utenfor EØS? Noen mener at gjennom skolepenger for internasjonale studenter så behandler vi norske og internasjonale studenter forskjellig. Det har de helt rett i. Den ene gruppen er borgere av staten, den andre er ikke det. Selvfølgelig skal det være forskjell på disse to gruppene i prioriteringer av norsk høyere utdanning og utdanningspolitikk.

Dette med forskjell mellom studenter mener jeg nemlig er særs viktig. Per i dag har få internasjonale studenter noe kontakt med norske studenter. Når mye av poenget med utveksling er kompetanseutvikling mellom studenter med ulik bakgrunn og ulike perspektiver ser jeg på dette som et problem. Kanskje er det på tide å innse at vi ikke nyttiggjør oss av den kompetansen internasjonale studentene har og at de ikke får den tilretteleggingen de burde?

At Norge ønsker å bidra til lik rett til utdanning synes jeg er både viktig og riktig. Men å støtte det norske, internasjonale arbeidet for lik rett til utdanning, er ikke det samme som å være for lik rett til gratis utdanning i Norge. Mye av det som diskuteres er ren bistandspolitikk, og burde ikke høre hjemme i budsjettet til universitetene og høyskolene i landet. Jeg ser lite fornuft i at norsk bistand skal spise av midlene som er gitt for å sikre kvalitet i norsk utdanning.

I dag setter studentsamskipnadene internasjonale studenter høyest på prioriteringslisten når studentboliger skal fordeles. Dette medførte at i fjor høst var 70 prosent av de nye som fikk tilbudt studentbolig internasjonale studenter ifølge NRK. At vi gir så mye av de knappe ressursene som er tildelt studenter til de internasjonale studentene, synes jeg er direkte urettferdig. Når skal jeg som norsk student og skattebetaler bli prioritert?

Gjennom å kreve skolepenger kan vi sikre utenlandske studenter den tilretteleggingen og oppfølgningen de trenger, og den norske student de velferdstilbudene og kvaliteten i utdanningen som de har krav på. Jeg mener det er på høy tid at vi endelig tar til fornuft og krever skolepenger fra studenter utenfor EØS.

Pia Ottilia Danielsen
2. kandidat for Blå Liste på UIO og styremedlem i Den Konservative Studenterforening

Rate my professor – på UiO

Rekk opp hånda alle som en gang har hatt en dårlig foreleser, skriver Ole Marius Gaasø i Blå liste.

Universitetet i Oslo tilbyr mange gode emner og studieprogram, men ikke alle studier har like høy gjennomføringsgrad. Samtidig som det finnes emner med forelesere i toppklasse og et stimulerende studentmiljø, eksisterer det også studier der demotiverte studenter dropper ut tidlig i utdannelsesløpet. Flere studenter vi i Blå liste har pratet med, forteller at nettopp svake forelesere er en hyppig årsak til at dette skjer.

Det må bli lettere for studenter å finne ut hvilke studier og forelesere som engasjerer mest. Dårlige utformede evalueringsskjemaer som ikke følges opp, gjør det ikke lettere for de som kommer etter oss. Studenter blir ikke tatt på alvor.

På nettsiden www.ratemyprofessors.com kan nåværende og tidligere studenter gi tilbakemeldinger på hvordan de opplever utvalgte emner og forelesere på flere engelskspråklige utdanningsinstitusjoner. I tillegg til en skriftlig tilbakemelding, blir foreleserne her gitt en rangering fra 1 til 5. Påliteligheten i rangeringene styrkes når mange studenter gjennomfører dem. Og viktigst av alt – denne informasjonen er offentlig tilgjengelig for alle!

Blå liste mener at en offentlig rangering av emner og forelesere bør bli publisert på UiOs hjemmesider. Kun på denne måten kan vi reelt sett gjøre det lettere for potensielle studenter å vurdere kvaliteten på de ulike studietilbudene. I tillegg til å skape oppmerksomhet om studiene, vil dette også gi et kraftig signal om at forelesere og emneansvarlige må sørge for å ta til seg tilbakemeldingene studentene gir.

Nei til dårlige forelesere – ja til rangering!

Universitas nettside

Minerva holder skrivekurs 27/4 på Høyres hus klokken 18:00!

Lurer du på hvordan du skal få kronikker på trykk, eller hvordan du skriver en overbevisende tekst?
Da bør du komme på vårt neste arrangement!

DKSF får nyhetsleder og redaksjonssjef i Minerva Kristian Meisingset til å holde skrivekurs for våre medlemmer 27.april 18:00-20:00  på Høyres hus, i rommet Ibsen.

Det blir pizza i forkant av møtet 🙂

Facebook

Valgkamp-kickoff med DKSF og Blå Liste UiO 19/4!

19.april inviterer DKSF og Blå Liste UiO til Valgkamp-kick off på Chateau Neuf fra klokken 19:00!

Blå liste stiller til valg i studentparlamentet på UiO fra 19.-26. april.I dag har vi to representanter, kanskje vi kan få inn en til?

Sammen med DKSF samler vi alle høyreliberale og konservative krefter for å drikke oss inn i en spennende valgkamp.

Frie studenter på et fritt universitet!

Facebook link

UiO må gi slipp på SiO-monopolet

Den privateide utdanningsinstitusjonen BI har hatt stort hell med mattilbudet sitt. De har som mål å ha «et bredt tilbud av mat og drikke for sine studenter. Målet er å tilby variert mat laget av friske råvarer til fornuftige priser».

Kommentar: Knus SiO-monopolet

SiO skriver derimot at de ønsker å tilby «god og rimelig mat for studenter». SiO oppsummerer det godt selv. De legger hovedfokus på rimelig, men glemmer at det også skal være et visst nivå på det som serveres. Flere av rettene gir meg assosiasjoner til måltidene du fikk servert på fotballturnering på 90-tallet. Nostalgien veier ikke opp for min del. Dette er i stor kontrast til maten som serveres på BI. På BI har man valgmuligheter. Sunn mat. God mat. Prisene er helt på linje med en middag på SiO. Er ikke vi som studerer på UiO berettiget det samme gode tilbudet?

Monopol er en markedsform hvor det kun er én tilbyder som har all markedsmakt. UiO aksepterer at SiO dikterer mattilbudet på campus, mens studentene er de som er skadelidende. Dette er noe å undre seg over. Hvorfor får ikke studentene muligheten til å nyte godene av sunn konkurranse? SiO har forsøkt en diversifisering av mattilbudet, men de får det dessverre ikke helt til. Ved å gi flere tilbydere tilgang til å tilby studentene et mattilbud, vil det gi oss et bredere og bedre utvalg å velge mellom. Dette mener vi Oslos største utdanningsinstitusjon burde velge å åpne opp for.

Studenter er en prisbevisst gruppe med begrensede midler. Pris er derfor svært avgjørende for de valgene en tar. At kommersielle aktører skal presse hverandre til å tilby høyest mulig kvalitet til en forsvarlig pris burde være en selvfølge. DKSF mener det er på høy tid å la flere enn SiO få lov til å tilby mat og drikke på campus, slik at studentene får en bedre studiehverdag.

Publisert på Universitas sine nettsider

Andreas Oftedal