Vi bør kreve skolepenger for studenter utenfra EØS

At vi gir så mye av de knappe ressursene som er tildelt studenter til de internasjonale studentene synes jeg er direkte urettferdig, skriver Pia Ottilia Danielsen i Blå Liste.

Få mener at utenlandske statsborgere skal ha krav på norsk helseomsorg, trygd eller stemmerett ved stortingsvalget. Hvorfor? Jo, for dette er privilegier og velferdstilbud som er forbeholdt norske statsborgere.

Hvorfor er det da slik at vi verner så hardt om gratis høyere utdanning også for borgere utenfor EØS? Noen mener at gjennom skolepenger for internasjonale studenter så behandler vi norske og internasjonale studenter forskjellig. Det har de helt rett i. Den ene gruppen er borgere av staten, den andre er ikke det. Selvfølgelig skal det være forskjell på disse to gruppene i prioriteringer av norsk høyere utdanning og utdanningspolitikk.

Dette med forskjell mellom studenter mener jeg nemlig er særs viktig. Per i dag har få internasjonale studenter noe kontakt med norske studenter. Når mye av poenget med utveksling er kompetanseutvikling mellom studenter med ulik bakgrunn og ulike perspektiver ser jeg på dette som et problem. Kanskje er det på tide å innse at vi ikke nyttiggjør oss av den kompetansen internasjonale studentene har og at de ikke får den tilretteleggingen de burde?

At Norge ønsker å bidra til lik rett til utdanning synes jeg er både viktig og riktig. Men å støtte det norske, internasjonale arbeidet for lik rett til utdanning, er ikke det samme som å være for lik rett til gratis utdanning i Norge. Mye av det som diskuteres er ren bistandspolitikk, og burde ikke høre hjemme i budsjettet til universitetene og høyskolene i landet. Jeg ser lite fornuft i at norsk bistand skal spise av midlene som er gitt for å sikre kvalitet i norsk utdanning.

I dag setter studentsamskipnadene internasjonale studenter høyest på prioriteringslisten når studentboliger skal fordeles. Dette medførte at i fjor høst var 70 prosent av de nye som fikk tilbudt studentbolig internasjonale studenter ifølge NRK. At vi gir så mye av de knappe ressursene som er tildelt studenter til de internasjonale studentene, synes jeg er direkte urettferdig. Når skal jeg som norsk student og skattebetaler bli prioritert?

Gjennom å kreve skolepenger kan vi sikre utenlandske studenter den tilretteleggingen og oppfølgningen de trenger, og den norske student de velferdstilbudene og kvaliteten i utdanningen som de har krav på. Jeg mener det er på høy tid at vi endelig tar til fornuft og krever skolepenger fra studenter utenfor EØS.

Pia Ottilia Danielsen
2. kandidat for Blå Liste på UIO og styremedlem i Den Konservative Studenterforening

Rate my professor – på UiO

Rekk opp hånda alle som en gang har hatt en dårlig foreleser, skriver Ole Marius Gaasø i Blå liste.

Universitetet i Oslo tilbyr mange gode emner og studieprogram, men ikke alle studier har like høy gjennomføringsgrad. Samtidig som det finnes emner med forelesere i toppklasse og et stimulerende studentmiljø, eksisterer det også studier der demotiverte studenter dropper ut tidlig i utdannelsesløpet. Flere studenter vi i Blå liste har pratet med, forteller at nettopp svake forelesere er en hyppig årsak til at dette skjer.

Det må bli lettere for studenter å finne ut hvilke studier og forelesere som engasjerer mest. Dårlige utformede evalueringsskjemaer som ikke følges opp, gjør det ikke lettere for de som kommer etter oss. Studenter blir ikke tatt på alvor.

På nettsiden www.ratemyprofessors.com kan nåværende og tidligere studenter gi tilbakemeldinger på hvordan de opplever utvalgte emner og forelesere på flere engelskspråklige utdanningsinstitusjoner. I tillegg til en skriftlig tilbakemelding, blir foreleserne her gitt en rangering fra 1 til 5. Påliteligheten i rangeringene styrkes når mange studenter gjennomfører dem. Og viktigst av alt – denne informasjonen er offentlig tilgjengelig for alle!

Blå liste mener at en offentlig rangering av emner og forelesere bør bli publisert på UiOs hjemmesider. Kun på denne måten kan vi reelt sett gjøre det lettere for potensielle studenter å vurdere kvaliteten på de ulike studietilbudene. I tillegg til å skape oppmerksomhet om studiene, vil dette også gi et kraftig signal om at forelesere og emneansvarlige må sørge for å ta til seg tilbakemeldingene studentene gir.

Nei til dårlige forelesere – ja til rangering!

Universitas nettside

Minerva holder skrivekurs 27/4 på Høyres hus klokken 18:00!

Lurer du på hvordan du skal få kronikker på trykk, eller hvordan du skriver en overbevisende tekst?
Da bør du komme på vårt neste arrangement!

DKSF får nyhetsleder og redaksjonssjef i Minerva Kristian Meisingset til å holde skrivekurs for våre medlemmer 27.april 18:00-20:00  på Høyres hus, i rommet Ibsen.

Det blir pizza i forkant av møtet 🙂

Facebook

Valgkamp-kickoff med DKSF og Blå Liste UiO 19/4!

19.april inviterer DKSF og Blå Liste UiO til Valgkamp-kick off på Chateau Neuf fra klokken 19:00!

Blå liste stiller til valg i studentparlamentet på UiO fra 19.-26. april.I dag har vi to representanter, kanskje vi kan få inn en til?

Sammen med DKSF samler vi alle høyreliberale og konservative krefter for å drikke oss inn i en spennende valgkamp.

Frie studenter på et fritt universitet!

Facebook link

UiO må gi slipp på SiO-monopolet

Den privateide utdanningsinstitusjonen BI har hatt stort hell med mattilbudet sitt. De har som mål å ha «et bredt tilbud av mat og drikke for sine studenter. Målet er å tilby variert mat laget av friske råvarer til fornuftige priser».

Kommentar: Knus SiO-monopolet

SiO skriver derimot at de ønsker å tilby «god og rimelig mat for studenter». SiO oppsummerer det godt selv. De legger hovedfokus på rimelig, men glemmer at det også skal være et visst nivå på det som serveres. Flere av rettene gir meg assosiasjoner til måltidene du fikk servert på fotballturnering på 90-tallet. Nostalgien veier ikke opp for min del. Dette er i stor kontrast til maten som serveres på BI. På BI har man valgmuligheter. Sunn mat. God mat. Prisene er helt på linje med en middag på SiO. Er ikke vi som studerer på UiO berettiget det samme gode tilbudet?

Monopol er en markedsform hvor det kun er én tilbyder som har all markedsmakt. UiO aksepterer at SiO dikterer mattilbudet på campus, mens studentene er de som er skadelidende. Dette er noe å undre seg over. Hvorfor får ikke studentene muligheten til å nyte godene av sunn konkurranse? SiO har forsøkt en diversifisering av mattilbudet, men de får det dessverre ikke helt til. Ved å gi flere tilbydere tilgang til å tilby studentene et mattilbud, vil det gi oss et bredere og bedre utvalg å velge mellom. Dette mener vi Oslos største utdanningsinstitusjon burde velge å åpne opp for.

Studenter er en prisbevisst gruppe med begrensede midler. Pris er derfor svært avgjørende for de valgene en tar. At kommersielle aktører skal presse hverandre til å tilby høyest mulig kvalitet til en forsvarlig pris burde være en selvfølge. DKSF mener det er på høy tid å la flere enn SiO få lov til å tilby mat og drikke på campus, slik at studentene får en bedre studiehverdag.

Publisert på Universitas sine nettsider

Andreas Oftedal

Hvorfor skal ikke høyere utdanning ha egenandeler?

Meninger · Skolepenger. At vi får akademiske lukkede miljøer ved at internasjonale studenter fra utenfor EØS må betale en egenandel er fjerntliggende å tro, mener Tina Alvær, formann i Høyres studentlag i Oslo.

Det er mulig Karen Ane F. Skjennum verken skjønner eller er klar over at en moderat egenandel ikke er i nærheten av hva det koster den norske stat å finansiere studieplasser. Men dette er realiteten som vi må forholde oss til. Det er flott at hun ønsker at studieplasser skal være gratis, men det er de altså ikke og noen må faktisk betale for disse plassene.

Om hun får spørsmålet om hun ønsker å få 11-måneders studiestøtte eller ingen egenandel for internasjonale studenter utenfor EØS, vil hun se at prioriteringer må til. Dette er det Høyres landsmøte som et ansvarlig parti har gjort, vi ønsker å prioritere og velger å bedre situasjonen for de aller fleste som studerer i Norge. Høyre går til valg på å bygge langt flere studentboliger, spesielt i pressområdene. Dette vil være med på å bidra til at både internasjonale og norske studenter får en bedret økonomisk situasjon.

Karen Ane F. Skjennum hevder at internasjonale studenter er en ressurs, men hvem er de en ressurs for? I en standard forelesningssal fylt med studenter og én professorer det svært begrenset hvor mye meningsutveksling som faktisk skjer i løpet av to timer. At man ønsker at studenter på tvers av akademisk bakgrunn samarbeider og lærer av hverandre er et godt mål, men slik er det ikke i dag.

Jeg mener helt klart at det er en fordel med internasjonal erfaring, men dette er i stor grad på individnivå, og smitter ikke nødvendigvis over på medstudenter. For meg som utvekslingsstudent var det flott å være et semester i Italia, men jeg tør på ingen måte å påberope meg at jeg var en særlig ressurs for de andre italienske studentene der vi satt og hørte på professoren forelese.

Samarbeid på tvers av landegrenser er selvsagt viktig, og det er ingen som har sådd tvil om. Spørsmålet vi som samfunn må stille oss, er om vi er godt nok rustet for fremtiden om vi ikke evner å prioritere den minste ting? At vi får akademiske lukkede miljøer ved at internasjonale studenter fra utenfor EØS må betale en egenandel er fjerntliggende å tro. Det er ingenting som tyder på at kvaliteten på studentene vil falle, det er kun de med lavest betalingsvillighet som vil unnlate å søke. Og det synes jeg er greit.

At noen studenter velger Norge ene og alene fordi det ikke er studieavgift er etter mitt syn ikke tilstrekkelig for at de skal skjermes for egenandeler. Å argumentere med at internasjonale forskere ikke vil velge å samarbeide med norske forskere da internasjonale studenter utenfor EØS må betale en egenandel på en sterkt subsidiert studieplass har ingen rot i virkeligheten.

At Tekna-studentene ikke ønsker å prioritere, må de ta på egen kappe. Men i DKSF og Høyre har vi et ønske om å bedre studiehverdagen for majoriteten av studentene i Norge.

Tina Alvær

Publisert på Khronos nettsider

Høyre sier ja til en bedre hverdag for studentene

Meninger · Skolepenger. Tina Alvær mener at det er viktig å huske på at når man går inn for å innføre skolepenger for internasjonale studenter, er det for å kunne prioritere andre ting studentene har behov for.

Hvis du leter etter garantier for at ingenting skal endre seg i fremtiden, ja da må du lete lenge. Om vi skal følge argumentasjonen til Karen Ane F. Skjennum i hennes kronikk i Khrono vil alle politiske partier som ønsker en liten endring egentlig være for en uendelig stor endring. Denne logikken mener jeg ingen politiske partier vil vedkjenne seg å være en del av. Faren med å komme med slike profetier om fremtidig politikk er hemmende for debatten. Man ender opp med å diskutere mulig ikke-vedtatt politikk, og ikke det partiene faktisk har vedtatt i sine stortingsprogram.

Det er klart at dersom Norge skal tilby høyere utdanning uten egenbetaling til studenter utenfor EØS, at dette vil være med på at det er mindre midler i budsjettene til å ivareta de viktige sakene studentbevegelsen har jobbet for i mange år. For å sikre 11-måneders studiestøtte, økt antall studentboliger og bedre rettigheter til studenter med barn, er vi nødt til å prioritere.

Høyres landsmøte vedtok i helgen et program som vil ivareta studenters interesser i Norge. Det viktigste momentet som vil ha betydning for flest studenter er det påbegynte arbeidet med å innfase 11 måneders studiestøtte frem mot 2020. Dette er en seier som studentene har jobbet for i mange år, og som den nåværende regjering leverer på. Høyre vil forbedre støtteordningene til studenter med barn, da dette har vært et område som ikke har fått de tilskuddene vi mener de har behov for.

Vi vil også heve inntektstaket for omgjøring av studielån til stipend, for de som ønsker eller har behov for å jobbe mer. Et annet veldig viktig poeng er at Høyre vil øke antall studentboliger og prioritere områder med særlig press. Pressområdene er dyrere å bygge i, og dermed er disse stedene prioritert, slik at studentene vil ha mulighet til å bo i en rimelig studentbolig. At disse tiltakene kan sies å gjøre utdanning til et gode for eliten, vil være selvmotsigende og ha lite hold i virkeligheten.

Det hevdes at Norges største komparative fortrinn overfor studenter utenfor EØS er at utdanningen er gratis. Dette mener jeg brister med all logikk. Norge har et godt utdanningssystem og et jevnt over høyt nivå på utdanningen våre. Siden vi konkurrerer om studenter i et globalt marked kan vi ikke late som vi ikke er en del av markedet.

I tillegg er det viktig å presisere at norsk høyere utdanning ikke er gratis, den er kun uten egenbetaling i perioden man er student. Når man er ferdig å studere må man betale for de levekostnadene man hadde som student. Gratisprinsippet er altså et hult prinsipp. Dette er noe som synes å være glemt i debatten. Jeg sier som jeg tidligere har sagt mange ganger før, ingenting er gratis.

Siden forfatteren er bekymret for at komplekse problemstillinger innenfor klima, energi og omstilling ikke vil bli løst kan jeg betrygge henne med at Høyre har programfestet at vi skal videreutvikle ordninger som støtter opp under fremragende miljøer innen utdannelse (SFU), forskning (SFF), innovasjon (SFI) og fornybar energi og miljøteknologi (FME).

Tina Alvær

Publisert på Khronos nettsider