Blogg: Nye studietilbud fungerer som livbøyer

Kanskje er det på tide at våre folkevalgte våger å reise debatten om hvorvidt det er fornuftig å opprettholde alle landets høyskoler, all den tid mange av disse har ledige studieplasser på de tradisjonelle studietilbudene og stadig må etablere nye grader for å hindre studentflukt og økonomiske kutt? Det er spørsmålet Iman Winkelman stiller i et innlegg på sin blogg på www.winkelman.no.

Iman er utdannet revisor fra Høgskolen i Oslo. Han er styremedlem i DKSF, og har vært aktiv i studentpolitikken i flere år. Du kan lese hele innlegget her på DKSFs nettsider.

Onsdag 15.april var fristen for å søke høyere utdanning. Etter Kvalitetsreformen, som blant annet innebar innføring av standariserte bachelor- og mastergrader, har det blitt stadig flere tilbud å velge mellom. Årsaken er todelt; for det første stilles det stadig skjerpende krav til kompetanse i samfunnet, og i så måte vil det naturlig være rom for å tilby 304x400_student62flere utdanningsløp på høyere nivå innen ulike fagretninger.

Dernest har antall utdanningstilbud innen høyere utdanning økt gjennom de senere år som et resultat av tiltakende konkurranse mellom landets høyskoler og universitet. Deler av lærestedenes finansiering er basert på hvor mange studiepoeng det avlegges. Ved å etablere nye gradstilbud man er alene om, kan man sikre seg høye søkertall, flere kvalifiserte søkere, og på sikt flere avlagte studiepoeng ved at studentene består fag og gjennomfører utdanningsløp. Lykkes man med dette, sikrer man a)mer penger til lærestedet og b)synliggjøring ovenfor myndighetene om at man er et attraktivt lærested som må vernes mot kutt/nedleggelse.

I utgangspunktet er det positivt at det opprettes nye tilbud på bachelor – og masternivå. Det gir flere valgmuligheter. Men hvor positivt er det når det nye tilbudet i realiteten er en livbøye som lærestedets ledelse ”kaster ut” for å hindre lærestedet fra å miste økonomisk støtte og på sikt bli nedlagt?

Kanskje er det på tide at våre folkevalgte våger å reise debatten om hvorvidt det er fornuftig å opprettholde alle landets høyskoler, all den tid mange av disse har ledige studieplasser på de tradisjonelle studietilbudene og stadig må etablere nye grader for å hindre studentflukt og økonomiske kutt?  Jeg heller mot å støtte det partiet som våger å sette kvalitet foran kvantitet når det kommer til dette og lignende spørsmål innen utdanningspolitikken.