Blogg: ”One mouse, many mouses”

Et helt klassetrinn på barneskolen gikk jeg rundt og trodde det het ”mouses” i flertall. Min lærer mente flertallsbøyningen ”mice” var et moderne påfunn, så da var det ikke så pussig at hun ikke hadde lært dette på Lærerhøgskolen (sic), skriver Karianne F. Aa. Lundgaard i sin blogg på www.minerva.as.

Karianne  er utdannet journalist fra Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Hun er styremedlem og politisk leder i DKSF, aktiv i studentpolitikken og går på 3. avdeling ved Det juridiske fakultet ved UiO. Du kan lese hele innlegget her på DKSFs nettsider.

Den korrekte bøyningen er nok like gammel som substantivet selv. Langt tilbake ligger også den sagnomsuste tida da læreren oste respekt og kunnskap. Lærerens kunnskap var relativ til de andres uvitenhet, så da var jo læreren ytterst lærd. Slik er det jo ennå; bortsett fra at de fleste er mer kunnskapsrike nå, og relativt sett er dermed læreren blitt mindre oppegående sammenlignet med andre.

På barneskolen hadde vi én lærer i alle fag. Hun het Frøken. Intet galt om Frøken, men Frøken var ikke spesielt flink i engelsk, musikk eller matte. I gymnastikk var hun sånn passe. Det er beviselig bedre for elevene med en som kan fagene godt, enn en som kan fagene mindre godt eller til og med dårlig. Hvis Frøken hadde vært en racer i matematikk, så hadde jeg vært langt flinkere i faget enn jeg er nå. Ditto med de andre fagene Frøken ikke var så flink i.

Dersom jeg skal lære bort noe til noen er det best om jeg kan det skikkelig selv. Dess flinkere jeg er i noe, jo bedre vil jeg kunne lære dette bort til andre. Hvis jeg er flink forstår jeg nemlig logikken bak, og hvis jeg forstår logikken bak vil jeg også lettere kunne forstå hvordan andre kan forstå. Hvis én lærer skal undervise i alle fag er det gitt at denne læreren ikke kan alle fagene like godt.

Dessverre er det slik at det knapt stilles krav til hvilken kompetanse du må ha for å komme inn på Lærerutdanningen, f. eks. ved Høgskolen i Oslo. Et minimumskrav er at du må ha 35 skolepoeng. Dette inkluderer tilleggspoeng m.v., og i realiteten er det dermed slik at du kan ligge på rundt karakteren 3 i snitt for å bli lærer. Hvis du har tre i snitt er du ingen flink elev. Slik er det. Videre er det et minimumskrav at du har karakteren 3 i matematikk og karakteren 3 som gjennomsnitt av norskkarakterene (hovedmål, sidemål og muntlig). Det er temmelig råtne karakterer.

Inntakskravene til lærerutdanningen bør helt klart være høyere. Men dersom inntakskravene settes høyere enn de er nå, risikerer vi for få søkere og enda mer etterslep på lærere. Inntakskravene på utdanningen speiler hvor lite attraktivt det er å bli lærer i Norge i dag. I hovedsak er dette uattraktive at lærerne har lav lønn. Men lav lønn sammenlignet med hva? Lærerne har mye mer fri enn andre yrker, og dermed burde de også finne seg i lavere lønn. Eller?

En lærerlønning kan man ikke leve på, hevder mange. I hvert fall ikke i Oslo. (Spørsmålet om differensiering av lærerlønninger etter gjennomsnittlige levekostnader der man bor, er et betimelig spørsmål, men vil ikke bli forfulgt her. Og det er her kjernen i problemet ligger: Lærerlønna er en biinntekt. Hvem her i dette landet er det som finner seg i biinntekter? Jo, det er kvinner som har en mann med en hovedinntekt. Jeg mener at læreryrket som kvinneyrke har sementert læreren – eller lærerinnen – fast i et lavt lønnslag. Kvinnen har stelt hjemme og hatt tid til barna samtidig som hun har vært lærer. Hun har rett og slett funnet seg i det: lav inntekt, men mye fri og bedre tid med barna er akkurat hva hun har ønsket seg.

Men mye ferie er rett og slett ikke kompatibelt med høyere lønn. Hadde lærerne hatt mindre ferie – de kunne f. eks. brukt et par uker av sommerferien til etterutdanning eller lignende – kunne lærerne også fått høyere lønn. Dersom lærerne fikk høyere lønn, ville yrket blitt mer attraktivt og inntakskravene til Lærerutdanningen kunne blitt satt høyere uten risiko for at den ville fått for få søkere. Og med høyere inntakskrav ville kvalitetssikringen av lærerne bli bedre.

Selvsagt må det flere og tyngre grep til enn dette, men mer arbeidstid og dermed høyere lønn, er en god begynnelse på et mer attraktivt læreryrke med dugelige lærere på alle klassetrinn.

Eller vi kan jo bare slå oss til ro med den dårlige, men akk så koselige Solhjell-skolen.